Verneplikt handler om forsvar av landet, ikke gratisarbeid i helsesektoren

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Helt siden kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og Stavanger Arbeiderparti løftet fram ideen om at samtlige 19-åringer må avtjene et pliktår for Norge, har begrepet «samfunnstjeneste» til stadighet dukket fram i debatten om den norske beredskapen. Sist ut er helseminister Ingvild Kjerkol, som synes dette er en god ide.

Det er flott at våre politikere bekymrer seg om samfunnets krigsberedskap, men jeg kunne ønske meg noe mer kunnskapsbaserte forslag fra de som er valgt til å sikre nasjonen mot angrep og trusler. Det hadde også vært bedre om justisministeren kom på banen med denne type funderinger, men jeg har en mistanke om at hun i motsetning til sine regjeringskollegaer har en mer realistisk forståelse av både beredskap og jussen tilknyttet dette.

Ingen borgerplikt å jobbe gratis

Når vi i Norge har tradisjon for å forlange at unge voksne skal tilbringe en viss tid i uniform, så er dette fordi vi anser det som en borgerplikt å forsvare landet – enten med våpen, førstehjelpspakke eller brannslange.

Men frie borgere har absolutt ingen plikt til å jobbe gratis i sektorer som sliter fordi våre stortingspolitikere har feilet i å gjøre jobben sin.

Verneplikt er forankret i Grunnloven, samt i lov om verneplikt. Lovverket gir ikke hjemmel til den type fabuleringene om «samfunnstjeneste» som vi har sett i det siste. Og en slik form for «tvangsarbeid» vil også helt klart stride mot artikkel 4 i den Europeiske Menneskerettskonvensjonen, som klart setter forbud mot at vernepliktige settes til å utføre arbeid som ikke er forsvarsrelatert.

• Les også på Altinget: Tsjekkias utenriksminister: En ny linje trekkes i Europa

Verneplikten omfatter også Sivilforsvaret

Så i stedet for ytterligere diskusjoner om «samfunnstjeneste», kan heller Regjeringen (med Stortingets støtte) prøve å utvise konkret handlekraft og sørge for å få iverksatt de foreslåtte endringene i Konseptutredningen (2017) og Totalberedskapskommisjonen (2023) for å styrke Sivilforsvaret.

For i den pågående debatten om «samfunnstjeneste» virker både politikere og media å helt ha glemt at den norske verneplikten ikke bare omfatter Forsvaret, men også Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret har i dag 8000 tjenestepliktige kvinner og menn fordelt på 20 distrikter med omtrent 250 faste ansatte og en etablert responstid ved hendelser på mellom en til to timer. Både alder og tilstand på materiell er i dag av en slik art at det må foretas vesentlige investeringer i Sivilforsvaret for at det skal kunne utføre sine ulike plikter. Til tross for mangel på utstyr og økonomi gjør sivilforsvarets mannskaper en heroisk innsats i en rekke ulike hendelser rundt om i Norge.

• Les mer på Altinget Forsvar!

Politisk skuebrød

I 2016 leverte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en konseptutredning for Sivilforsvaret. Konseptutredningen hadde høringsfrist 9. juli 2017, og utredningen behandlet fire forskjellige konsepter. Nullalternativet var å opprettholde det som fortsatt er dagens løsning med uforsvarlig stramme økonomiske rammer, men dette ble regnet som et alternativ som ville medføre en gradvis utfasing av hele Sivilforsvaret.

Dessverre er denne «satsingen» mer et politisk skuebrød enn reell opprusting.

Per i dag har ingenting skjedd med denne utredningen, og i 2023 kom Totalberedskapskommisjonen med sine anbefalinger. Hva som skal iverksettes ut fra denne, er enda i det blå, men skal en dømme ut ifra utspillet til Kari Nessa Nordtun, er det lite som tyder på at Ap eller de andre regjeringspartiene har tenkt å gjøre noe substansielt med Sivilforsvaret.

Riktignok har regjeringen tidligere bestemt at Sivilforsvaret skal rustes opp med materiell og personell, som en følge av krigen i Ukraina, og det er selvsagt bra. Dessverre er denne «satsingen» mer et politisk skuebrød enn reell opprusting, da dette så langt kun har dekket opp løpende utgifter.

Hovedproblemet er imidlertid at det så langt ikke foreligger en klar og tydelig plan for hvordan Sivilforsvaret skal endres til en effektiv krigsorganisasjon.

• Les også på Altinget: Njål Kjølholdt-Gustavsen: Forsvarets personalpolitikk må endres

Bygg opp Sivilforsvaret og Forsvaret først

Før Regjeringen bruker mer tid på fabuleringer knyttet til «samfunnstjeneste», bør følgende tiltak knyttet til Sivilforsvaret iverksettes:

1. Sivilforsvaret må etableres som en selvstendig etat etter samme mønster som HV og med en egen Sjef Sivilforsvar. Etaten må plasseres rett under Justisdepartementet, slik at man får synliggjort tildeling, status og reel operativ evne. På denne måten får en stilt den til enhver tid sittende regjeringen ansvarlig for sine prioriteringer ovenfor Stortinget.
2. Konseptutredningen for Sivilforsvaret av 2016 (med høring i 2017) må ut av skuffen der den nå ligger bortgjemt, og iverksettes. Tiltakene her vil støtte godt opp om Totalberedskapskommisjonens påpekninger.
3. Førstegangstjenesten bør gå fra tre ukers kurs til minimum 6 måneders tjeneste. Ideelt sett bør den være på 12 måneder.
4. Sivilforsvaret bør inndeles i brann- og redningstropp, polititropp og sanitetstropp. Alle med det utstyr og trening som er nødvendig for å utføre oppdrag innen disse områdene. Dagens organisering med at alle lærer litt (og dermed ingenting) om alt (det vil si nå kun brann, ettersøk etter bortkomne personer og førstehjelp) fungerer ikke. Riktignok leverer Sivilforsvarets tjenestepliktige ypperlig når de er i aksjon, men i en krigs- eller krigslignende situasjon har for eksempel Sivilforsvaret ikke lenger verken utstyr eller trening til å grave folk ut av utbombede hus. Ei heller har de trening i massetjeneste dersom panikk bryter ut og politiet er opptatt på annet hold.
5. Befalsutdanningen må gjøres grundigere og ligge på samme nivå som for HV.

Punktene 1, 2, 3, 4 og 5 vil kunne være med å bygge opp en tradisjon, kultur, synlighet, identitet og stolthet rundt det å være sivilforsvarer, og derigjennom løfte både de tjenestepliktige og de fast ansattes motivasjon til å yte maksimalt når det virkelig smeller. Og med skikkelig og målrettet trening vil de samme mannskaper vite at de faktisk kan utgjøre en forskjell og utføre oppdragene. Slik det er nå, vil det hele, slik jeg ser det, bryte sammen relativt raskt i en krigssituasjon.

Når Sivilforsvaret, og Forsvaret, er skikkelig finansiert og gitt evne til å ta imot det store flertallet av vernepliktig ungdom, så kan det godt hende at vi sitter igjen med noen som ikke vil verken i Forsvaret eller i Sivilforsvaret. Da kan en vurdere å opprette en eller annen form for «Siviltjeneste», med fokusert og meningsfullt innhold.

Dette må en gjerne kalle «samfunnstjeneste», men verneplikt skal først og sist handle om å bidra til landets krigsberedskap og forsvar, ikke til å løse sysselsettingsutfordringer i ulike tjenestetilbud i strid med både nasjonal og internasjonal lov.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).