Slik vil de bruke torskemelke i mat og skjønnhetsprodukter

Ved hjelp av moderne utvinningsmetoder kan torskemelke bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.

Det skriver matforskningsinstituttet Nofima i en pressemelding.

Kan ha helsefremmede effekter relatert til livsstilssykdommer

I disse dager er den etterlengtede skreien på full fart inn mot den nordnorske kysten for å gyte. Hunnfisken er full av rogn, som både er en sentral del av delikatessen skreimølje, og som også utnyttes industrielt til kaviar, hermetikk og andre matprodukter til mennesker.

Men hanntorsken er like full av den andre bestanddelen som skal til for at torsken gyting skal resultere i nye generasjoner torsk: Melke – spermien eller sæden til fisken.

Og den har det vist seg litt mer utfordrende å finne god anvendelse for.

Det er ikke enkelt å beskrive utseendet til torskens melke. Noen sammenligner utseendet med hjernemasse og konsistensen med den populære desserten panna cotta. Det som imidlertid er helt sikkert, er at hanntorskens spermier er fulle av verdifulle stoffer som kan utvinnes både til ernæringsmessig og kosmetisk bruk. Foto: Nofima

I forskningsprosjektet «TOPP – Torskemelke: Olje og proteinprosessering» prøver Nofima å utvikle og forbedre hydrolyseprosesser for å kunne lage nye, verdifulle produkter av torskemelke.

Enzymatisk proteinhydrolyse er en prosess der man splitter proteiner ved hjelp av enzymer. Enzymer virker som en slags «saks», som klipper større proteiner til små vannløselige proteiner. Disse vannløselige proteinene kalles peptider og kan så tørkes til et proteinpulver.

– Vi skal teste peptidene fra torskemelke for helsefremmende effekter relatert til livsstilssykdommer, sier Nofima-forsker Birthe Vang i pressemeldingen. Hun er prosjektleder i TOPP.

Birthe Vang viser fram torskemelke fra en fisk. Hver hanfisk inneholder store mengder. Foto: Nofima

Lager flyttbare anlegg

For å forstå potensialet for verdiskaping av innmat fra hvitfisk ved bruk av metoder som hydrolyse, er det en forutsetning at man klarer å skaffe økt kunnskap på området, sier Vang.

– Med kunnskapen som frambringes i prosjektet vil vi kunne skape merverdi for norsk hvitfisknæring og bidra til økt verdi på hele råstoffet, legger hun til.

Å utvinne nye produkter av torskemelke, vil representere en betydelig verdiøkning på råstoffet. Og nå vil verdiøkningen bokstavelig talt kunne skje på kaikanten, da TOPP-prosjektet skal teste et ompakket og flyttbart hydrolyseanlegg som kan plasseres der råstoffet landes.

For eksempel landes det rundt 70-80 tonn torskemelke hos Nord-Senja fisk årlig. Av dette går melke av høy kvalitet til spiselig mat på det asiatiske markedet, og restene blir brukt til ensilasje, som igjen blir til fôr.

Samarbeidspartnere i prosjektet er Nuas Technology som har utviklet et flyttbart hydrolyseanlegg med patentert hydrolyseteknologi, Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som skal jobbe med blant annet inndamping og seperasjon av hydrolysatet, og fiskeproduksjonsbedriften Nord-Senja Fisk AS som er leverandør av torskemelke.

Arbeidet er finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

Øvrige deltakere i prosjektet er Kjersti Lian, Marte Jenssen, Tone Aspevik, Sileshi Wubshet og Åge Oterhals fra Nofima, Frode Blålid fra Nuas Technology, Ignat Tolstorebrov fra NTNU og Egil Johansen fra Nord-Senja Fisk.

Birthe Vang leder arbeidet der Nofima, NTNU, Nuas Technology og Nord-Senja Fisk samarbeider om å bruke nye teknologi for å øke utnyttelsen av og verdien på torskemelke. Foto: Nofima

Gir mange muligheter

Denne måten å utvinne råstoffet på er ikke en ny teknikk, men det er altså disse flytteprosessene.

– Dersom bruken av kompakte og flyttbare hydrolyseanlegg skal bli en realitet for næringen, må vi ha kunnskap om hvordan disse flytteprosessene kan gjøres på en effektiv måte. En av de viktigste nytteverdiene for næringspartnerne i prosjektet vil være å vise at det er mulig å flytte anlegget og utvikle en skånsom, spesialtilpasset måte å prosessere restråstoffet på, forklarer Nofima-forskeren.

TOPP er et 2-årig prosjekt og forskerne er allerede i gang med labarbeid. Det er viktig at metodene testes i labskala før de oppskaleres til industriskala hos Nuas Technology. Det som kommer ut av Nuas’ testproduksjon ved fiskebruket i Botnhamn på Senja, vil blir introdusert for potensielle kunder for uttesting.

– Vi er spente på resultatene fra prosjektet, sier Birthe Vang

Hun mener at et vellykket prosjekt vil utvide mulighetsrommet for utnyttelse av torskemelke til mat og andre verdiprodukter.

– Dette er i tråd med regjeringens bioøkonomistrategi, som har «Mer bærekraftig og effektiv ressursutnyttelse» som ett av tre overordnede mål, slår hun fast.

Ny forskning: Hinnen i egget er en «ungdomskilde»

LES SAKEN