Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
(Dette innlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).
Onsdag ble det kjent at AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem, gir seg etter fire år i lederstolen. Astrid og jeg ble valgt som ledere av hvert vårt ungdomsparti i oktober 2020, og har fulgt hverandre hele veien. Vi er uenige om det meste.
Det er ingen tradisjon for at lederne av AUF og Unge Høyre takker av hverandre på landsmøtene sine, eller i offentligheten generelt.
Jeg vil gjøre et unntak.
Dette er Altinget
Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.
AUF har under Astrids ledelse bidratt til å gjøre Norge til et litt mer anstendig samfunn.
I forbindelse med tiårsmarkeringen etter terrorangrepet 22. juli, tok ungdomspartiet initiativ til en offentlig debatt om hvordan samfunnet vårt hadde ivaretatt vår felles arv og historie. Partiet startet debatten med å gi ut en bok, som blant annet ble sendt ut til alle ungdomspartiene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHelt fremst i boken var det én beskjed:
Husk at det er lov å være uenige med oss.
Det må ha vært absurd å invitere til en politisk diskusjon om ettermæle til et terrorangrep som rammet eget parti og egne venner, for deretter å bli beskyldt for å «bruke 22. juli politisk», eller å «kneble politiske motstandere». En ganske vanlig beskyldning som har blitt rettet mot AUF-ere fra tid til annen, og som også kom våren 2021.
Beskyldningen er av mange eksempler på hvordan vi som samfunn forholdt oss til det alvorligste angrepet mot det norske demokratiet siden andre verdenskrig.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI tiden før tiårsmarkeringen ble ethvert tilløp til diskusjon møtt med anklagelser om fordeling av skyld, eller at overlevende slo politisk mynt på angrepet.
Før 2021 var det heller ikke ukontroversielt å påpeke at angrepet var rettet mot AUF, selv om det er en nokså nøktern beskrivelse av hva som rent faktisk skjedde.
Artikkelen fortsetter under annonsenRapporter viser at et flertall av de overlevende opplever hets og trusler. Ikke bare av dem som i ettertid har fått fremtredende posisjoner, men også blant dem som har søkt seg bort fra offentligheten. I møte med trusler, hets og konspirasjonsteorier stod også AUF svært lenge alene.
Det er også noe litt ekkelt i hvordan overlevende har blitt omtalt i samfunnsdebatten. Som om vi utenfor var berettighet til å rette pekefinger mot de som berget eget liv.
Selv om vi ikke er i mål nå heller, opplever jeg oppgjøret etter 22. juli i 2021 som et vannskille. Astrid og AUF var selv initiativtakere og stod i spissen for arbeidet.
(For øvrig slik AUF gjerne har stått alene etter terrorangrepet. Utøya er bygd opp av ungdomspartiet alene. Og på øya fikk de på plass minnested før Staten med sine ressurser klarte det noe annet sted).
Artikkelen fortsetter under annonsenAstrid holdt foredrag for Unge Høyre, som første leder av AUF. Hun delte sin egen historie og svarte på alle spørsmålene hun fikk. Jeg tror det bidro til å gi mange i Unge Høyre et språk til å snakke om terroren. Før 2021 føltes det som om angrepet var en sak vi ikke var berettighet til å ha en mening om.
Artikkelen fortsetter under annonsenOver tid bidro det til at vi rett og slett manglet ordene som trengtes.
På tomannshånd har både hun, og hennes nestleder Gaute, latt meg stille alle spørsmålene jeg har hatt om terrorangrepet og tiden etterpå. Ingen spørsmål har vært for dumme og ingen for private. Jeg har fått ærlige og oppriktige svar, hver eneste gang.
Det har helt sikkert vært slitsomt, for hva de forteller er tidvis sjokkerende. Jeg er veldig takknemlig for at de har delt. Deres opplevelser kommer alltid til å være en avgjørende del av moderne, norsk historie.
Artikkelen fortsetter under annonsenJeg gleder meg derfor stort til Snorre Valens bok om AUFs historie etter angrepet går i trykken. Boken skrives på oppdrag fra ungdomspartiet.
Selv om angrepet var rettet mot AUF, er det ikke deres ansvar å forvalte arven alene. Det er et felles ansvar. Uten AUFs innsats under Astrids ledelse, ville det ha vært vanskeligere å få til.
Uavhengig av partitilhørighet, aldersgruppe og andre preferanser:
Arbeidet Astrid har deltatt i, har gjort Norge litt mer anstendig. Det fortjener hun en takk for.
(Dette innlegget ble først publisert på Ola Svennebys Facebook-side. Det er gjengitt med Svennebys tillatelse).
(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).
