Kan pårørende forvente seg et lønnsoppgjør i år?

(Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Pårørende tar seg fri fra jobb for å støtte sine nærmeste.

Vi hører stadig om historier som disse:

• Den skrøpelige moren din på 84 må igjen på kontroll til nærmeste sykehus langt unna. Hun kan ikke kjøre selv, og langt mindre ta kollektivt. «Noen» må følge henne på reisen og være med i et par dager.

• Partneren din som har demens, får omgangssyke og kan ikke benytte sitt aktivitetstilbud. «Noen» må være hjemme, og kan ikke gå på jobb.

• Datteren eller sønnen din (over 18 år) kan slippe sykehusopphold, men få behandling hjemme i én måned. Forutsetningen er at «noen» er til stede hele døgnet.

Noen får lønn, andre ikke

Kan du ta deg fri fra jobb uten lønn i opptil ti dager per år eller noen uker i strekk for å hjelpe dine nærmeste i sykdom eller alderdom?

Det er alternativet for de fleste i dag. Arbeidsmiljøloven §12-10 gir oss rett til ti omsorgsdager for syk voksen. Men om du får lønn eller ikke, er opp til arbeidsgiver eller tariffavtale. Vi har rett til velferdspermisjoner for lengre perioder. Også her er det opp til arbeidsgivers velvilje om du får lønn dersom du ikke har en god tariffavtale.

Det er en ulikhet som vi ikke lenger kan akseptere.

Hjemme for en(hver) pris

For en drøy generasjon siden var det flere hjemmeværende som stilte opp for barna, de syke og de eldre.

Staten stiller opp og gjør det likt for alle.

Med flere kvinner i arbeidslivet har vi organisert barnepass. Og rett til å være hjemme med syke barn. Og lang svangerskapspermisjon. Her er Norge ledende.

Staten stiller opp og gjør det likt for alle.

Slik er det ikke når det gjelder syke og de eldre. Både politikere og befolkning ønsker at eldre skal bo lengst mulig hjemme. Og at man skal kunne pleies hjemme, også som syk.

Men realiteten er at mange trenger assistanse.

Nasjonale pårørendeundersøkelser viser at altfor mange pårørende bruker egenmeldinger eller blir sykemeldt for å ta seg av familiemedlemmer eller andre som trenger dem.

Noen må også jobbe deltid fordi de ikke kan få til fleksibilitet på annen måte.

Er helsetjenesten felles?

Nåværende regjering er opptatt av «vår felles helsetjeneste» og gjentar at denne skal være lik for alle. Da må de sørge for felles løsninger for pårørende som stiller opp og faktisk er med på å gi staten besparelser.

Regnestykket på det en sykehusseng koster og hva man sparer på å bo lenger hjemme fremfor en sykehjemsplass, er formidlet til oss alle.

Det offentlige kommer i økende grad til å spørre om pårørende kan stille opp. 70 prosent av de som er pårørende til syke og eldre er i arbeid. Nå trenger vi løsninger så de pårørende ikke får regningen.

Å bli pårørende betyr ikke at man skal sponse statlig helsepolitikk med egen lønn og lommebok!

Støtte i befolkningen

I Helsebarometeret som legges frem torsdag svarer 84 prosent at de er enige i at pårørende bør kompenseres med lønn på samme måte som ved foreldrepermisjon når de bistår ved hjemmesykehus.

Like mange slutter opp om at alle arbeidstagere bør ha rett til samme antall omsorgsdager dekket med lønn om de må være hjemme for å hjelpe syke og/eller eldre voksne som trenger bistand.

Politikerne bør legge merke til disse høye tallene hvis de virkelig er opptatt av at pårørende skal stille opp i fremtiden. Nå trenger vi like løsninger som dekker lønnstapet uansett hvor du jobber.

Vi kan ikke akseptere at den enkelte må ta regningen for statens helsepolitikk.

Vi må sikre pårørende et lønnsoppgjør slik at det ikke er de som sponser dagens og fremtidens helsepolitikk! Dette må på dagsorden når politikerne fremover skal diskutere velferds- og permisjonsordningene som nå skal utredes.

(Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den).