Da de siste FM-senderne ble demontert i 2017, var Tryvannstårnets innsats som kringkaster definitivt over - etter 55 år. Nå går det mot salg. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Hva skal skje med Tryvannstårnet?
Først satte brannsikkerhetskrav en stopper for utsiktsplattformen. Så forsvant TV-signalene og FM-båndet. Nå venter Tryvannstårnet på å bli solgt – og derigjennom få et nytt liv.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tryvannstårnet har vært et landemerke for Oslo siden det sto ferdig i 1962, men de siste tiårene har vært tunge.
Etter at FM-båndet ble slukket i 2017, har tårnet vært et tomt skall. Betongen forvitrer og dørene er stengt, mens Oslo kommune sakte jobber med et salg.
Slik så Tryvannstårnet fra 1934 ut. Det ble revet da det nye sto ferdig. Foto: Anders Beer Wilse
Fra planker til romalder
Et stykke unna: VGs tidlige versjon av tårnet. Foto: Faksimile: VG fra 31. mai 1958
Det første tårnet på Tryvann ble bygget av bankmannen og friluftsentustiasten Thomas Heftye allerede i 1867, for at folk skulle kunne skue ut over byen om de var på tur. Det må ha vært tålelig populært, for allerede 16 år senere ble tårnet byttet ut med en bedre variant.
Dette var ganske korte tårn, i hvert fall sammenlignet med dagens, og bygget i treverk. I 1923 sa tårn nummer to takk for seg, og etter noen tårnløse år sto tredje generasjon tretårn ferdig i 1934 – denne gangen kraftigere bygget og i en høyde på 18,5 meter.
På 1950-tallet begynte imidlertid flere instanser å interessere seg for å bygge et nytt tårn på denne høyden ved inngangen til Nordmarka. Og da var det ikke først og fremst som lokkemiddel for å få folk ut av sofaen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBåde NRK, Telegrafverket og Nato var involvert.
«Ingen hemmelighet her i landet voktes med så stor nidkjærhet som det enkle lille tårnet som skal bygges på Tryvann», skrev VG i 1956.
Siden det jo var en godt bevoktet hemmelighet, visste selvfølgelig ikke avisen at det nye tårnet hverken skulle bli enkelt eller lite.
«På toppen skal det plasseres forskjellige tekniske affærer som de militære er interessert i, og da er det aldeles uråd å få rede på noe som helst».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSiden det eksisterende tretårnet hadde stått i 22 år under et kommunalt vedlikeholdsregime, var det avstengt for publikum fordi det holdt på å dette ned. Men i 1958 kunne samme avis endelig bringe en tegning av det nye tårnet. Arkitektoppdraget var gitt til Peter Andreas Munch Mellbye. Den anerkjente arkitekten var også vernepliktig kaptein, og derfor god på hemmelighetskremmeri.
Artikkelen fortsetter under annonsen«VG avslører det hemmelige Tryvannstårnet», sto det på forsiden. Men tegningen VG hadde laget lignet lite på det virkelige tårnet. Avisen innrømmet da også at de ikke visste hvordan byggverket skulle se ut.
«VGs tegner har imidlertid laget denne tegning etter de nøyaktige mål som er oppgitt, så avvikelsen fra den hemmelige originalen kan ikke være særlig stor».
51 meter høyt skulle tårnet bli, ifølge VG. I virkeligheten ble det 118 meter.
Gravid flaggstang? Opplyst i mørket var det nye tårnet i hvert fall ganske smekkert. Foto: Thorbjørn Tufte/Oslo Museum
NRK rett i åra
Mange var skeptiske. I årene før byggingen ble det skrevet spalte opp og spalte ned om den tvilsomme nyskapningen, og like etter åpningen skrev VG at tårnet «mest av alt ligner en gravid flaggstang». Ordet «morfinsprøyte» var også i bruk.
Tryvannstårnet kunne lett betraktes som en futuristisk gjøkunge i den nasjonalromantiske, hellige marka.
«Vi lever i en dynamisk romtid hvor alt preges av sinnssyk fart, dens symbol er raketten», skrev VGs spaltist.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Vår barndoms verden styrter delvis i grus, omtrent samtidig med det gamle Tryvannstårnet. Vi må avfinne oss med at man graver tunneler til våre fjelltopper og tørrlegger elveleier. Den nye tiden forlanger det. Bare vi da blir lykkelige ...»
Artikkelen fortsetter under annonsenTo år tidligere, i 1960, var fjernsynet offisielt åpnet i Norge. Og om folk kanskje ikke ble direkte lykkelige av datidens traurige NRK-sendinger, var de i hvert fall svært interessert i å se på TV. Og et av de fremste symbolene på dette mediet ble Tryvannstårnet, som fikk æren av å pryde avslutningsbildet til NRK når sendingene var slutt (tidlig) på kveldene.
Tryvannstårnet
- Bygget for å sende TV- og radiosignaler til omformere rundt om i landet.
- 118 meter høyt.
- Sto ferdig i 1962.
- Tegnet av Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005).
- Er det fjerde Tryvannstårnet i rekken. De tre foregående tårnene var rene utkikkstårn bygget i tre.
- Eies av Oslo kommune, som ønsker å selge.
Leggetid: Slik pleide NRK å markere avslutningen for dagens TV-tilbud. Her fra 1981. Foto: Skjermbilde: YouTube
Misbruk av kikkert?
Heldigvis var ikke teknokratiet eneveldig. Thomas Heftyes ideer skulle bli like godt ivaretatt i fremtidens futuristiske tårn som i det falleferdige cowboytårnet – eller rettere sagt bedre: For 60 meter over bakken – totalt 588 meter over havet – ble det oppført en utsiktsplattform med kikkerter hvorfra man på en klar dag kunne se Sverige. Eventuelt Gaustatoppen. Eller andre spennende steder.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Vi har et lite hus for oss selv inne i skogen, godt skjult for nysgjerrige blikk fra naboelendommene. (...) Her har vi i alle år aldeles usjenert kunnet ta solbad uten en tråd på kroppen. Før så vi bare grantopper mot nord, men nå ser vi det nye Tryvasstårnet rake opp over den. Betyr ikke det at publikum der oppe kan stirre rett ned på oss? Mange av våre venner i nabolaget er i samme situasjon. Kan vi ikke lenger føle oss trygge?»
Dette skrev en «ung dame i Holmenkollåsen» til VG da tårnet var nytt.
Utsiktsplattformen var lenge veldig populær. Mellom 1963 og 1976 hadde tårnet sitt eget postkontor for å håndtere alle postkortene som ble sendt i sommerhalvåret, og i 1985 ble det installert en ekspressheis.
Artikkelen fortsetter under annonsenMellom 700 og 1.000 turister tok turen opp i tårnet hver dag, kunne Aftenposten fortelle da bygget fylte 25 år. NRK markerte begivenheten med et storstilt, direktesendt TV-program.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne skissen fra byggingen viser at tårnet har mange tekniske etasjer under utkikksplattformen. Alt utstyret er nå borte. Foto: Knudsens Fotosenter/Dextra Photo/Norsk Teknisk Museum
Slått av Tusenfryd
Men en gang på 1990-tallet startet nedturen. Publikumsarealene var nedslitte, og andre ting ble kanskje mer morsomt enn å bruke penger på å ta heisen opp i Tryvannstårnet for å se på utsikten. Besøkstallene stupte.
«Det er ikke så interessant i Tryvannstårnet når du kan bli skutt opp i samme høyde i 200 km/t på Tusenfryd. Før kjørte alle turistbussene innom oss. Men de turene turistene brukte tre dager på før, skal de nå ha unna på én dag. Dermed har vi falt av ruten», uttalte Steinar Eidaker i Skiforeningen til Aftenposten i 2004.
Det var denne foreningen som sto for publikumstilbudet i tårnet, og nå hadde det dukket opp en ny trussel:
Brannvesenet ville ikke lenger godkjenne den opprinnelige trappen, og krevde at det ble bygget en ny rømningsvei. Fra 60 meters høyde ville det koste Skiforeningen mellom 5 og 10 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet ble nådestøtet. Noen timer før nyttårsrakettene markerte inngangen til 2005, stengte Tryvannstårnet for publikum. Inntil videre. Og slik har det vært siden.
Da det riksdekkende FM-båndet ble skrotet til fordel for DAB i 2017, var det også slutt på de tekniske funksjonene i tårnet – en hendelse som fortsatt vekker harme hos mange.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Christian Ringnes har flere ganger ytret et ønske om å kjøpe tårnet. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
«Må koste lite»
Oslo kommune har bekreftet at Tryvannstårnet skal selges, og at det skal skje i år. Christian Ringnes har flere ganger flagget sin interesse – allerede i 2019 sa han til NRK at han «vil lage kafé, restaurant og en overraskelse på toppen».
«Dette er jo et teknisk komplisert kjøp. Kjøpet må koste veldig lite, men det er det som skal skje etterpå som kommer til å bestemme hvor stor investeringen blir. Og da må man jo få en viss klarhet i det. Og vanligvis, når du kjøper et vanlig bygg, så har du mye tommelfingerregler og alt mulig sånt, men akkurat dette bygget her er så spesielt at her nytter det ikke å bruke tommelfinger», uttalte eiendomsinvestoren og Oslo-patrioten til EiendomsWatch i fjor høst.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 2012 foreslo daværende Frp-politiker Jøran Kallmyr, som ledet byutviklingskomiteen, at Oslo kommune burde selge tårnet for 1 krone hvis en privat aktør ville overta eiendommen slik at den igjen kan brukes av befolkningen. Samme år signaliserte Jan Chr.G. Sundt at han var interessert i å investere penger i et serveringssted i tårnet, men det ble med ideene.
Kapital Eiendom har forsøkt å få Ringnes i tale om planene, uten hell.
Denne artikkelen er tidligere publisert i Kapital.
