Trondheim har retaksert eiendommene i år, og da er det lettere for å få gjennomslag for en klage, mener BDO Advokatene. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Slik klager du på eiendomsskatten
Mange må betale for mye i eiendomsskatt fordi kommunen har lagt for høy verdi på boligen til grunn. Da haster det å klage.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
EIENDOMSSKATT: Svært mange boligeiere i Norge har nylig fått et varsel om eiendomsskatten for 2023. Mange er både forbannet og irritert fordi de synes at eiendomsskatten er blitt veldig høy.
I Oslo har den for eksempel økt med mellom 30 og 70 prosent for en stor andel av dem som betaler eiendomsskatt.
Men er det noen grunn til å klage?
– Å sende en klage til kommunen for å si at man synes eiendomsskatten er for høy eller generelt urimelig, vinner man aldri frem med, sier Hanne Fritzsønn i BDO Advokater.
Sammen med kollegaene Irene Bredvold Weiby og Martine Storebråten rådgir hun bedrifter og privatpersoner om eiendomsskatt.
Men mange har også grunn til å klage, for i en rekke tilfeller har kommunen lagt en for høy verdi av boligen til grunn.
– Det er viktig å huske på at klagefristen er seks uker fra eiendomsskatten ble utskrevet. Kommunene har frist innen 1. mars til å utskrive denne, men normalt kommer det noen dager før, sier Storebråten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Martine Storebråten, Irene Bredvold Weiby og Hanne Fritzsønn i BDO Advokater anbefaler alle å gå grundig gjennom grunnlaget for eiendomsskatten. Foto: Silje Sundt Kvadsheim / Finansavisen
Hva kan du klage på?
Først må du finne ut hvordan kommunen du bor i beregner grunnlaget for eiendomsskatten. Det er to alternativer: Skattetatens boligverdi som er beregnet av Statistisk sentralbyrå, eller kommunens egen taksering.
Skatteetatens boligverdi benyttes i blant annet i Oslo og i Bergen, men også i mange andre byer. Eiendomsskatten for 2023 er utskrevet på bakgrunn av boligverdien for 2021, og du må dermed sjekke skattemeldingen for 2021 under «boligopplysninger - grunnlag for formuesverdi» for å se hva som legges til grunn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Her er det blant annet opplyst om antall kvadratmeter, boligtype og byggeår. Er det feil i disse opplysningene er det nødvendig å sende inn endringsmelding til skatteetaten, sier Weiby.
Det er nødvendig å kunne fremlegge dokumentasjon på endringen dersom Skatteetaten spør etter dette.
Artikkelen fortsetter under annonsenEndringsmelding
Er det ingen feil i boligopplysningene, men boligverdien likevel er høyere enn reell markedsverdi på boligen, er det mulig å få denne nedsatt. Det gjøres ved å sende en endringsmelding til Skatteetaten.
Eiendomsskatten for 2023 bygger på boligverdiene for 2021, og det er mulig å klage dersom formuesverdien er på mer enn 25 prosent av reell markedsverdi for primærbolig.
Krever du nedsettelse av verdien er det nødvendig å dokumentere boligens markedsverdi. Her kan det benyttes takst fra kvalifisert takstmann, verdivurdering fra eiendomsmegler eller dokumentasjon for observerbar markedsverdi. Det siste kan for eksempel være salgsprisen dokumentert med kjøpekontrakten eller dokumentert kjøpesum på lik bolig i samme område.
Artikkelen fortsetter under annonsenSlik beregnes eiendomsskatten i Oslo
- Grunnlaget for eiendomsskatten er boligens estimerte markedsverdi, eller boligverdien, beregnet hvert år av Statistisk sentralbyrå for skatteetaten.
- Denne er beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats.
- Kvadratmetersatsen avhenger av boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet, og er utarbeidet på grunnlag av faktiske eiendomspriser i området i året som har gått.
- Eiendomsskattegrunnlaget er 70 prosent av boligverdien
- Bunnfradraget er 4 millioner kroner
- Eiendomsskatten er på 3 promille
- Eiendomsskatt = ((Boligverdi*0,7) - 4 millioner) * 3/1000
Kommunens takst
I en del andre kommuner er det kommunen selv som takserer.
– Kommunene har veldig stor valgfrihet i hvordan de takserer og hvilke retningslinjer de bruker, som for eksempel fastsetting av sjablong og bruk av justeringsfaktor som indre og ytre faktor sier Martine Storbråten.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Kravet er bare at man skal komme frem til en objektiv omsetningsverdi.
Opplever man taksten som for høy i en kommune som takserer selv er det viktig å sjekke om alle opplysninger som ligger til grunn er riktige, som kvadratmeter, sone, boligtype og indre og ytre faktor. Hvis noen av disse opplysningene er feil, skal det klages direkte til kommunen.
Det hender også at taksten kan være urimelig høy selv om opplysningene er riktige.
– Da må man også klage til kommunen, og vise til for eksempel reell markedsverdi hvis boligen er solgt eller til at andre like boliger i samme område har en helt annen takst.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Likebehandlingsprinsippet står sterkt innenfor eiendomsskatt.
Bare én klage
Hun påpeker at det er viktig å begrunne klagen godt.
– Det er bare mulig å klage en gang på samme forhold innenfor en takseringsperiode. Da er det veldig dumt å kaste bort klagemuligheten på forhold som ikke dokumenteres, sier Fritzsønn.
Kommunene retakserer normalt eiendommene hvert tiende år.
– Dersom kommunen du bor i har gått over til en ny taksering, er det viktig å ta en ekstra sjekk på taksten. Den blir nemlig stående i ti år, sier Weiby.
– Det kan også være lettere å få gjennomslag for en klage i begynnelsen av en takstperiode, ettersom kommunen da setter ny praksis, sier Storbråten.
Må uansett betale
I år har Trondheim gjort en slik retaksering.
– Her har kommunen gått bort fra å bruke skattemessig formuesverdi, og i stedet selv utviklet en maskinlæringsmodell der alle salgsdata fra kommunen for de siste fem årene er plottet inn, sier Fritzsønn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Når nye modeller innføres kan det oppstå urimelige forskjeller mellom eiendommer i grenseområdene mellom sonene, som det er viktig å være observant på, sier hun.
Når kommunene retakserer hender det at det kommer inn veldig mange klager. Det skjedde for eksempel i Fredrikstad kommune i fjor.
– Må man likevel betale eiendomsskatten, selv om man har klaget?
– Ja, du må betale likevel, så får du eventuelt tilbake dersom du får medhold i klagen, sier Storbråten.
Vil fjerne bunnfradraget
Rett før jul la Torvik-utvalget frem sine innspill til et nytt skattesystem. Her blir det generelt foreslått en økt beskatning av bolig. Et av elementene er en egen skatt knyttet til fordelen av å bo i en egen bolig. Et annet element er at verdsettelsesrabatten på bolig, som påvirker formuesskatten, blir foreslått fjernet.
For eiendomsskatten foreslår Torvik-utvalget at den fortsetter å være en kommunal skatt, der kommunene selv kan bestemme både hvorvidt man skal ha en slik skatt, og skattesatsen. Utvalget går imidlertid inn for at bunnfradraget i verdsettelsesgrunnlaget fjernes, slik at alle innbyggere i kommunen må betale eiendomsskatt.
– Gjør man det i Oslo, der bunnfradraget er på 4 millioner kroner pr. boenhet, og samtidig opprettholder skattesatsen vil det få dramatiske konsekvenser i form av økt skatt for dem som bor i Oslo, sier Fritzsønn.
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.
