Arbeidstrenden bedriftene frykter: De ønsker ikke å bidra til «hamsterhjulet»

«Å legge seg flat, er ikke det samme som å være lat og uansvarlig, men heller ikke jakte på mer materielle ting som berømmelse». Slik formulerer Luo Huazhong fenomenet Tang Ping, eller «lying flat».Illustrasjonsfoto
«Å legge seg flat, er ikke det samme som å være lat og uansvarlig, men heller ikke jakte på mer materielle ting som berømmelse». Slik formulerer Luo Huazhong fenomenet Tang Ping, eller «lying flat».Illustrasjonsfoto Foto: Kite_rin / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Under pandemien vokste det frem et nytt begrep i Kina – Tang Ping, å ligge flat i arbeidslivet. – De ønsker ikke være en del av konkurransekulturen, forklarer norsk ekspert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Å legge seg flat, er ikke det samme som å være lat og uansvarlig, men heller ikke jakte på mer materielle ting som berømmelse. Samtidig som du sørger for at du har de nødvendige utgiftene og tar ansvar for foreldrene dine».

Det skrev Luo Huazhong i et blogginnlegg på sosiale mediet Baido i 2021, godt inne i det andre pandemiåret. På engelsk har begrepet fått navnet «lying flat» - å ligge flatt.

Ifølge The New York Times sluttet Luo i jobben som fabrikkarbeider i Sichuan-provinsen og kastet seg på sykkelen for å sykle drøye 200 mil til Tibet for å leve et liv der av strøjobber og meditering.

Han kalte blogginnlegget «Å ligge flatt er rettferdighet». Det ses på som et brudd med myndighetenes 996-arbeidskultur. Den tar utgangspunkt i at man jobber fra klokken ni på morgenen til klokken ni på kvelden seks dager i uka.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Folk i Beijing på vei til jobb. Siden pandemien har flere fått øynene opp for at å streve for å komme høyt på yrkeskarrieren, kanskje ikke er veien til et lykkelig liv. Foto: Mark Schiefelbein / AP
Folk i Beijing på vei til jobb. Siden pandemien har flere fått øynene opp for at å streve for å komme høyt på yrkeskarrieren, kanskje ikke er veien til et lykkelig liv. Foto: Mark Schiefelbein / AP

Ser ingen fremtid i å jobbe til 60 år

I Australia kunne News.com.au nylig melde at unge australiere spurte i sosiale medier etter tips for å kunne «ligge flatt» på jobben.

«Jeg ser ingen fremtid i å bli tvunget til å jobbe hvileløst i over tretti år til», skrev den australske 23-åringen på nettstedet Reddit.

«Jeg kan ikke se for meg en fremtid der jeg jobber etter å ha fylt 60 år», skrev vedkommende videre, da han spurte om økonomiske råd.

Se video fra arkivet: Med denne kan du sove på jobben

Arbeidsliv-professor: Ikke noe nytt

Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiO,. Foto: UiO
Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiO,. Foto: UiO

– Det er en del folk som sier at: Hvorfor i all verden skal jeg være med på denne karusellen? Det er ikke noe nytt i og for seg, det har alltid vært noen som har tenkt slik, sier førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiO, Knut Inge Fostervold til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier det ikke er unaturlig at fenomenet har fått en «hype» rundt seg i spesielt østasiatiske samfunn som Kina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Der er det en ekstrem konkurransekultur som tar utgangspunkt i at man skal jobbe masse og stå på. Det er kulturen, men så kommer noen i den kulturen til en konklusjon som sier; Her har jeg ingen sjanse, hvorfor skal jeg da jobbe livet av meg og likevel stå på stedet hvil?

Den amerikanske drømmens realiteter

Han sier det også kan sammenlignes med «den amerikanske drømmen» i USA.

– Mange innser etterhvert at den amerikanske drømmen gjelder ikke for alle, kun de som har tilgang på ressurser fra før av. De som ikke har tilgang på disse ressursene, kan jobbe mye og stå på, men det vil være strukturelle mønstre som gjør det bortimot umulig for dem å oppnå målene sine. Hvorfor skal de da orke?

– I en del av disse kulturene der det har vært idealet, vil det også være, gjerne unge folk, som ikke følger strukturene, sier Fostervold.

Ikke like radikalt i Norge

Da vil den kanskje ikke ha like stor interesse her i Norge, der arbeidslivet ikke er like konkurransedrevet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Både ja og nei. En del unge i dag ønsker ikke å være med på denne karusellen og hoppe av det systemet. Vi ser det ofte i ideen om å finne seg et småbruk og leve av egne ressurser. Det er en del av det samme tankegodset, forklarer han.

– I alle samfunn, vårt eget inkludert, er det et konformitetspress på hvordan du skal forholde seg til arbeid og stå på. En del sier; hvorfor skal jeg gidde dette? Jeg klarer meg fint med lite, og ser ikke behovet for å tjene ekstra penger kun for å tjene penger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I vår kultur er ikke det sjokkerende. Flertallet her vil nok se på det som pussig, men ikke sensasjonelt, sier han.

førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiO, Knut Inge Fostervold sammenligner «lying flatt»-trenden i Kina med enkelte nordmenns ønske om å flytte fra byen til for eksempel et småbruk på landet og leve av egenprodusert mat. Foto: Kyrre Lien / NTB
førsteamanuensis i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiO, Knut Inge Fostervold sammenligner «lying flatt»-trenden i Kina med enkelte nordmenns ønske om å flytte fra byen til for eksempel et småbruk på landet og leve av egenprodusert mat. Foto: Kyrre Lien / NTB

Tror ikke på folkerevolusjon - men har positive sider

I mer autoritære samfunn, som Kina vil en slik holdning derimot kunne skape bekymring blant myndighetene.

Kinas president Xi Jinping vil helst at arbeiderne i landet ønsker å jobbe så flittig som mulig. Det er det langt fra alle som er helt enige i. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB Foto: NTB
Kinas president Xi Jinping vil helst at arbeiderne i landet ønsker å jobbe så flittig som mulig. Det er det langt fra alle som er helt enige i. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB Foto: NTB

– Selvfølgelig bekymrer det. For det bryter med ideen om å jobbe mye og bidra til å utvikle nasjonen. Om det er mange som gjør dette, så kan det bli et problem for samfunnsmodellene de bygger opp, sier han og utdyper raskt:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror ikke dette blir noen stor folkerevolusjon.

Samtidig påpeker han at, selv om det kan være frustrerende med slike arbeidstakere for bedriftene, så er det aspekter ved femonemet som flere bør merke seg.

– På den ene måten er det fint. For blant de største problemene vi har i samfunnet vårt er at vi forbruker for mye. Det er for mye fokus på en evig vekst og dersom man skal tenke bærekraft, så må forbruket ned. Så i og for seg gjør denne gruppen det vi alle burde gjøre, sier han.

– Jeg er ingen unnasluntrer

Begrepet minner veldig om et lignende begrep «quiet quitters», som har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier som Instagram og Tiktok også i Norge.

TV 2 skrev om «quiet quitting» i 2022 og omtalte det som «å gjøre det absolutte minimum på jobben, men nok til å beholde den. Å ta med arbeidsoppgaver hjem, komme inn på jobb tidlig, eller svare på e-poster og telefoner etter arbeidstid er fullstendig uaktuelt.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg er ingen unnasluntrer som forsøker å gjøre minst mulig på jobb. Tvert imot er jeg en som alltid legger inn støtet og sier ja til en ekstra jobbvakt oftere enn jeg egentlig burde. «Quiet quitting» handler om å gjøre sitt beste innenfor arbeidstiden og bruke fritiden på å være sosial eller slappe av. «Work to live», ikke «live to work»», skrev Nora Berntzen i et stemmerinnlegg i Aftenposten, som svar på artikkelen i TV 2.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer radikalt enn «Quiet quitters»

Ifølge Fostervold er det en forskjell på «quiet quitters» og de som ligger flatt.

– Quiet quitting tilsier at du kun skal gjøre det du er satt til å gjøre på jobb. Ingen ekstraarbeid, eller ekstra innsats. Du skal kun følge arbeidsinstruksen, det du er satt til å gjøre og det er det.

– Da er du inne i produksjonssystemet som du skal, men står ikke på noe ekstra. Lying flat er mer å trekke seg helt ut av den bestående fabrikk-modellen. Det er mer radikalt.

– De har derfor utgangspunkt i det samme tankegodset, men ved å ligge flat så hopper man av karusellen fullstendig, mens «quiet quitters» fortsatt er med, men du kan si at de lar karusellen gå så sakte som mulig.