Eksperter: Dette er Natos svakheter og sårbarheter

Siden det som skulle bli kjent som Nato i 1949 har 32 sluttet seg til alliansen. I løpet av det siste året har både Finland og Sverige blitt en del av forsvarsalliansen som etter Russlands invasjon av Ukraina er mer aktuell enn på lenge.

Nato er verdens sterkeste samling av forsvarskrefter. Likevel har alliansen sine sårbarheter.

Millionskader etter stor Nato-øvelse i Finnmark

LES SAKEN

– Lite samlet effekt ut av totalen

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen til Forsvaret. Bak seg har han 32 år som offiser i Forsvaret. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Natos største sårbarhet er samholdet mellom de 32 medlemmene, dels på tvers av Atlanterhavet i forholdet mellom USA og Europa, og dels innad i Europa mellom ulike medlemmer, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til ABC Nyheter.

Han sier at sårbarheten av og til kommer til overflaten gjennom irritasjoner og usikkerhet, noe som til tider kan føre til interne samarbeidsproblemer.

– Et eksempel på dette er amerikansk irritasjon over at europeerne ikke betaler mer for egen sikkerhet, siden USA må betale over 70 prosent av regningene i Nato, fortsetter Heier.

Forsvars- og sikkherhetsforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt anser en utilstrekkelig integrering av europeiske lands forsvar som den største svakheten.

– Det vil si at vi i praksis har 30-40 nasjonale forsvar, med tilsvarende staber, skoler og strukturer. Dermed får man lite samlet effekt ut av totalen. Selv om Europa bruker relativt mye på forsvar sammenlignet med mange andre regioner i verden, får man ikke så mye ut av det, sier Friis.

Se video: Treffer russisk kommandosenter

Vil stille med hundretusener: – Langt fra realistisk i dag

Karsten Friis er seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Foto: Christopher Olssøn (NUPI)

Som følge av enigheter under Nato-toppmøtet i Madrid sommeren 2022 er Nato i en såkalt styrkegenereringsprosess. Planen er å mangedoble alliansens reaksjonsstyrke.

– Her er planen å kunne stille med 100.000 soldater på ti dagers varsel og 200.000 på 30 dager. Dette er langt fra realistisk i dag, sier Friis og viser til at de europeiske landene ikke har integrert sine forsvar i tilstrekkelig grad.

Han er er tydelig på at Nato bør intergreres mer ved at medlemslandene går til innkjøp av flere like systemer, at man stiller krav til at Natos standarder opprettholdes slik at ulikt utstyr kan benyttes sammen, og at man danner flere felles styrker.

– Det vil ikke si å avgi nasjonal kontroll av bruken av dem, men at de har felles hovedkvarter, øver og opererer konstant som en enhet.

Den amerikanske jokeren

USA er den desidert største bidragsyteren i Nato, og er ett av to medlemsland som ligger utenfor Europa. Resten av alliansen lener seg på flere av supermaktens militære kapasiteteter

Ekspertene er klare på at de europeiske landenes avhengighet av USA er kritisk.

– Det er bare ett land i hele verden som kan gi de europeiske Nato-landene troverdige sikkerhetsgarantier i møtet med verdens største land, Russland. Og det er USA, sier professor Tormod Heier.

USA står alene for rundt 40 prosent av verdens totale militære utgifter. Professoren opplyser at USA besitter den beste kompetansen innen etterretning, logistikk og kommando og kontroll.

Friis sier at Nato er avhengig av USA for systemer som må til for å kunne operere i stor skala over tid.

– Påfyll av flydrivstoff i lufta er et eksempel på dette. Om USA skulle blir opptatt andre steder på kloden kan dermed Europa slite alene, sier Nato-eksperten.

Dette skjer når alarmen går: – Alle som er på vakt slipper det de har i hendene

LES SAKEN

Valg i USA

I november er det presidentvalg i USA, og nok en gang er Donald Trump med i kampen om sjefsstolen i Det ovale kontor. I feburar skapte han overskrifter da han under et valgmøte antydet at han ikke nødvendigvis ville ha beskyttet et medlemsland i Nato dersom det skulle skje et angrep og han var president.

– Nei, jeg ville ikke beskyttet dere. Tvert imot, ville jeg heller oppfordret Russland til å gjøre hva faen de ville. Dere er nødt til å betale, hevder Trump at han fortalte en president i et større ikke-navngitt Nato-land.

Uttalelsen møtte massiv kritikk fra flere hold. Nato-sjef Jens Stolenberg sa i kjølvannet av uttalelsen at han ikke trodde Trump mente alvor.

Finske marineinfanterister under øvelsen Nordic Respons 2024. Finland ble Nato-meldem i april 2023. Foto: Jonathan Nackstrand / AFP / NTB

– Sett med russiske øyne ville dette vært veldig fint

Det er ikke bare militære styrker som spiller roller i Nato-stykket. Tormod Heier sier at Nato i dag baserer kampkraften sin på et stabilt og velfungerende sivilsamfunn hvor instanser som kommuner og kommersielle selskaper bidrar.

Dermed regnes samspillet med sivilsamfunnet ute i kommunene opp som en kritisk sårbarhet for alliansen.

– Dersom sivilsamfunnet destabiliseres og delvis settes ut av spill, så vil det ikke ta mange dagene før også soldatene settes ut av spill. Sett med russiske øyne ville dette vært veldig fint for da slipper de å møte Vesten der de er sterkest. Det er mye bedre å gå etter sårbarhetene, opplyser Heier.

– Og siden russerne er militært underlegne er det mye bedre å gjennomføre fordekte og koordinerte operasjoner mot de delene av Nato som er svakest, nemlig kommunene og de kommersielle aktørene som Natos operative evne bygger på, fortsetter han.

Nato: Tar tak i mangler

ABC Nyheter har spurt Nato om hva som alliansen selv anser som sin største svakheter.

Svaret er vagt:

«Når det gjelder nåværende mangler, har Nato-ledelsen vært tydelig på behovet for å fortsette å øke ammunisjonsproduksjonen - særlig for å kunne fortsette å støtte Ukraina , samt behovet for mer luft- og missilforsvar, langtrekkende systemer og forbedret logistikk og aktivering. Alliansen tar tak i manglene gjennom vår veletablerte forsvarsplanleggingsprosess», skriver Nato i en e-post til ABC Nyheter.