Målinger Aftenposten har gjort, viser at det er satt opp flere hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-cachere, rundt flere sentrale bygninger i hovedstaden. En av bygningene er Stortinget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix.
Aftenposten: – Stortinget avlyttes av hemmelig spionutstyr
Flere falske basestasjoner som kan overvåke politikere og andre som er i området, er satt opp i Oslo-området, blant annet rundt Stortinget, ifølge Aftenposten.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Aftenposten melder at de falske basestasjonene kan overvåke all mobilaktivitet i området. Avisen har utført målinger rundt flere sentrale bygg i Oslo og har oppdaget flere falske basestasjoner – blant annet i Parkveien hvor statsministerboligen ligger og regjeringskontorene.
De som styrer overvåkingsutstyret, vil i prinsippet kunne finne ut hvem som beveger seg forbi og inn i Stortinget, regjeringskontorene eller andre steder i området.
De kan også plukke ut bestemte personer for avlytting og tapping av data fra mobiltelefonen, skriver avisen.
Etterretningsinnsamling
Hvem som eier utstyret, er ikke kjent, men ingen norske myndigheter avisen har vært i kontakt med, sier at det er utstyr som tilhører dem.
Ifølge norsk lov er det bare politiet, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet som har hjemmel til å bruke slikt utstyr.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAftenposten skriver at avisen ikke har grunn til å tro at norske myndigheter står bak senderne.
– Vi vil ikke kommentere funnene avisa kommer med, men det er ikke usannsynlig at denne type aktiviteter foregår. Det kan både være private og statlige aktører som står bak, sier seniorrådgiver Siv Alsén i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Dagbladet.
– Det vi ser er en form for etterretningsinnsamling på norsk jord. Det er svært få i Norge som har hjemmel til å bruke slikt utstyr, sier Kyrre Sletsjøe i CEPIA Technology.
Teknisk avansert utstyr
Overvåkingsutstyret har en prislapp på mellom 500.000 kroner og to millioner kroner, og er ikke tillatt solgt til privatpersoner i NATO-land.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJahn-Helge Flesvik, daglig leder i det norske sikkerhetsselskapet Aeger Group, var med på Aftenpostens kartlegging, og har erfaring fra etterretningstjenesten.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan er ikke i tvil om at det bare er ressurssterke organisasjoner som kan bruke den type teknisk avansert utstyr.
PST sier til Aftenposten at de bare i svært begrenset utstrekning benytter utstyr som tar i bruk såkalte mobilregulerte soner.
– Når vi gjør det, skjer det i forbindelse med en sak hvor det drives forebygging eller etterforskning av straffbart forhold, og det skjer på et rettslig grunnlag, typisk etter beslutning fra retten, sier Signe Kathrine Aaling, politiadvokat i PST.
Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere saken.
