Trond måtte betale 3.750 kroner i bruddgebyr

GEBYRSJOKK: Da Trond Saksvik sa opp mobilabonnementet fra Hello, fikk han et bruddgebyr på 3.750 kroner - etter endt bindingstid. (Foto: ILLUSTRASJON)
GEBYRSJOKK: Da Trond Saksvik sa opp mobilabonnementet fra Hello, fikk han et bruddgebyr på 3.750 kroner - etter endt bindingstid. (Foto: ILLUSTRASJON)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hadde ikke sett det med liten skrift i vilkårene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mobilselskaper og andre selskaper som opererer med bindingstid, kan kreve et bruddgebyr av kunden om han velger å avslutte kundeforholdet før bindingstiden er over.

Og som Trond Saksvik fikk oppleve nylig: Det kan bli en dyr opplevelse.

Da han avsluttet sitt mobilabonnement fikk han nemlig et bruddgebyr på 3.750 kroner av mobilselskapet Hello, og regningen ble ekstra høy fordi han drev sitt eget firma.

Les også hvordan TV-selskaper hysjer ned bindingstid på avtaler

Regningssmell fra Hello

Etter å ha vært kunde i mobilselskapet Hello i godt over 24 måneder, som var bindingstiden for fastprisabonnementet på 159 kroner i måneden, valgte Trond Saksvik å overføre firmaets mobilavtale til et nytt selskap.

Dette førte til en sluttregning som inkluderte et bruddgebyr på 3.750 kroner.

Saksvik hadde nemlig oversett oppsigelsestiden til selskapet på tre måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg mener gebyrets størrelse er helt ut av proporsjoner. Hvis det skal ha en sammenheng med en brutt oppsigelsestid på tre måneder, burde vel et gebyr maksimalt tilsvare tapt inntekt for tre måneders abonnement, altså rundt 500 kroner, sier Saksvik til Dinside.

Katalog? Ikke det nei? Nå fra virksomheten Fylketditt

Derfor må Trond betale

Bruken av bruddgebyr har klare retningslinjer når avtalen blir gjort mellom en forbruker og et selskap. Men når et firma er kunden, er reglene helt andre.

- Når kunden er næringsdrivende, er det avtalefriheten som regulerer bruken av bruddgebyr. Vilkårene styrer hva som ligger til grunn i avtalen, sier Ida Småge Breidablikk, juridisk rådgiver i Forbrukerombudet til Dinside.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nettopp derfor anbefaler hun små firmaer om å være bevisst på om de inngår kundeforholdet som firma eller som forbruker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For en forbruker skal nemlig størrelsen av bruddgebyret tilsvare fordelen du får ved å ha en binding på et abonnement. Samtidig er maks tillatt bindingstid for forbrukere 12 måneder.

En kikk på for eksempel NetComs bruddgebyrer, viser at disse ligger på mellom 760 og 2.700 kroner, og justeres ned med en tolvtedel per måned fra avtalen blir inngått.

Her er mer om hvilke mobilabonnementer som er billigst

Dette svarer Hello

Trond Saksvik reagerer også på at informasjon om oppsigelsestiden ligger godt skjult innimellom de generelle vilkårene, som gjør den vanskelig tilgjenglig for kundene. Fredrik Horn-Berlin, administrerende direktør i Hello, sier til Dinside at selskapets generelle betingelser for alle bedriftskunder er på cirka halvannen A4 side, og at de har prøvd å lage disse så oversiktlig og korte som mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har et eget punkt i vilkårene for bedriftskunder som heter «Oppsigelse», der er alt rundt oppsigelse av kundeforholdet beskrevet. Punktet har et eget underpunkt for oppsigelsestid i kundeforholdet, forteller han til Dinside.

Advarer virksomheter: Dette er ikke en faktura

Bruddgebyr følger standard i markedet

Horn-Berlin sier videre at det er normalt i bedriftsmarkedet at partene forplikter seg til en avtaleperiode, og at jo lengre avtaleperiode og oppsigelsestid, dess bedre tilbudspakke vil bedriften oppnå for hele perioden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Syns dere det er rimelig å belaste kunder som ikke overholder oppsigelsestiden, med et bruddgebyr på 3.750 kroner?

- Hello har 3.000 kroner i bruddgebyr (uten mva, red. anm) i bedriftsmarkedet og dette er dessverre blitt enn standard i markedet, forteller Horn-Berlin til Dinside.

Han forteller videre at bedriftsavtaler mange ganger inneholder en rekke tjenester, som er med på å avgjøre hva slags bindings- og oppsigelsestid kunden får ved valg av abonnement.

Trenger man ikke slike tjenester, som eksempelvis sentralbord og IP-løsninger, vil det noen ganger være fordelaktig å velge noen av de private abonnementene som det ikke er binding på, ifølge Horn-Berlin.