– Komplisert å forbedre luftkvaliteten i byene

PÅ HELSA LØS: – Dårlig luftkvalitet i byene gir negative helsekonsekvenser, og forskning gir nå holdepunkter for at eksponering av luftforurensning også øker risikoen for slag, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
PÅ HELSA LØS: – Dårlig luftkvalitet i byene gir negative helsekonsekvenser, og forskning gir nå holdepunkter for at eksponering av luftforurensning også øker risikoen for slag, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lufta i norske byer og tettsteder er i perioder så dårlig at den går på helsa løs. Tine Sundtoft lover at flere virkemidler for å bedre luftkvaliteten er på trappene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dårlig luftkvalitet lokalt i byer og tettsteder går ut over nordmenns helse.

Tidligere norsk forskning har vist at lufta i Oslo til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør i perioden etter dager med ekstra høy luftforurensning.

Ifølge beregninger fra European Environmental Agency (EEA) døde 450.000 europeere , inkludert 1500 nordmenn, for tidlig i 2011 på grunn av dårlig luft.

ABC Nyheter skrev onsdag om en stor analyse av 103 studier fra 28 ulike land, der forskerne konkluderer med at luftforurensning gir økt risiko for hjerneslag . Begrenser man luftforurensningen vil det kunne bidra til at færre rammes av hjerneslag, skriver de i tidsskriftet BMJ.

– Dårlig luftkvalitet i byene gir negative helsekonsekvenser, og forskning gir nå holdepunkter for at eksponering av luftforurensning også øker risikoen for slag, kommenterer klima- og miljøminister Tine Sundtoft i en epost til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener arbeidet med å bedre luftkvaliteten i byene er både komplisert og sammensatt.

Særlig svevestøv og nitrogendioksid (NO2) skaper så dårlig luft i norske byer og tettsteder, at det kan gå ut over folks helse, forklarer seniorforsker Cristina Guerreiro ved Norsk institutt for luftforskning, NILU.

Forskeren mener norske myndigheter handler for lite og for sent når det gjelder å ta grep for å bedre luftkvaliteten. Målinger viser at tiltak som innføring av piggdekkavgift og miljøfartsgrense, har effekt. Guerreiro etterlyser mer satsning, og gjerne nasjonale tiltak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: – Dårlig luft gir økt risiko for hjerneslag

– Flere virkemidler kommer

Klima- og miljøministeren forklarer at det er kommunene som har den formelle oppgaven som forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, mens staten har en viktig rolle i å tilrettelegge for at kommunene og andre anleggseiere har tilstrekkelige virkemidler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er de senere årene åpnet både for køprising, høyere bompenger på dager med høy luftforurensning, miljøfartsgrense, datokjøring og piggdekkgebyr.

– Disse virkemidlene har gitt positiv effekt. Kommuner etterlyser flere virkemidler, og de er på trappene, sier Sundtoft.

– I slike saker er det viktig at stat og kommune samarbeid om å finne løsninger, fortsetter hun.

Statsråden forklarer at Samferdselsdepartementet, sammen med andre berørte departementer, blant annet har satt i gang et lovarbeid slik at det kan etableres lavutslippssoner i kommuner som ønsker det.

– Det arbeides også med å legge til rette for miljødifferensiering gjennom AutoPASS-systemet. Kostnader og mulige løsninger av en slik tilrettelegging vil bli utredet som del av arbeidet. Den endelige beslutningen om hvorvidt AutoPASS-systemet skal benyttes til miljødifferensiering, vil bli tatt på bakgrunn av dette, sier Sundtoft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen vurderer også mulighetene for gratis kollektivtrafikk på dager med høy luftforurensning.

Les også: Luftforurensning kan gi lav fødselsvekt

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Smartere planlegging gir bedre luft

Mens NILU-forsker Cristina Guerreiro mener det kunne vært gjort mye mer med luftforurensningsproblemet ved planlegging av ny infrastruktur, som utbygging av veinettet og kollektivtransport, mener statsråden dette er ivaretatt gjennom retningslinjer i plan- og bygningsloven.

– Retningslinjene krever en stor grad av kartlegging av luftforurensning for å bygge boliger, kjøpesentre, barnehager og veier slik at befolkningens eksponering for luftforurensning reduseres. Smartere planlegging gir bedre luftkvalitet, sier Sundtoft.

Les også: – Folk tenker kanskje ikke på at de bør beskytte hjernen

– Luft og klima må sees i sammenheng

NILU-forskeren understreker behovet for å tenke helhetlig når man skal gjennomføre miljøtiltak. For eksempel førte incentiver som ble innført for dieselbiler, som skulle bidra til å redusere klimautslipp, til dårligere luft lokalt. Guerreiro frykter at forbud mot oljefyring fra 2020, kan gi et tilsvarende problem om ved- eller pelletsovner blir den viktigste erstatningen for fossilt brensel. Slik oppvarming gir svært dårlig luft lokalt, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljø- og klimaministeren er enig med Guerreiro i at det er viktig å sørge for god sammenheng mellom arbeidet som gjøres for å redusere utslippene av klimagasser og arbeidet som gjøres for å forbedre luftkvaliteten.

– Dette arbeidet er gitt høy prioritet av regjeringen, sier hun.

Når det gjelder oljefyring er hun trygg på at et forbud vil være et positivt tiltak.

– Et forbud vil forsterke utskiftingstakten fra fossile til fornybare energikilder og bidra til at utslippene går ned. Økt bruk av fornybar energi har god klimaeffekt, sier Sundtoft til ABC Nyheter.

Les også: Dieselbiler kan få kjøreforbud i Oslo neste vinter