Plystrespråket på La Gomera
For de fleste av oss er plystring bare en måte å tiltrekke oss oppmerksomhet på. Men for innbyggerne på øya La Gomera er plystring både obligatorisk fag i grunnskolen og en viktig form for kommunikasjon.
Kanariøya La Gomera
er bare 25 ganger 22 kilometer stor, men naturen er spektakulær, med høye fjell og dype daler i et landskap der geologien spiller hovedrollen. Dermed utviklet innbyggerne på øya tidlig en effektiv måte for å sende meldinger over store avstander.
Ved å plystre i forskjellige toneleier og kombinasjoner kunne øyboerne enkelt kommunisere over avstander på tre kilometer - og dermed spare seg for en strabasiøs ferd over øya. Plystringen ble på en måte datidens mobiltelefon.
Etter hvert utviklet
denne plystringen seg til et helt språksystem som i dag kalles Silbo Gomero. Språket er en plystret variant av en lokal spansk dialekt. Og med fire «vokaler» og fire «konsonanter» kan en silbador (en som bruker språket) plystre fram over 4000 ord.
Den teknologiske tiden vi lever i har naturlig nok gitt plystrespråket store utfordringer. Innføring av moderne kommunikasjonshjelpemiddel som telefon og mobil har gjort at språket ikke lenger er like nyttig som før.
Men for å forhindre at språket skulle dø ut har myndighetene nå innført obligatorisk undervisning i plystrespråket i skolen.
For å «snakke»
som en silbador trenger du bare stikke fingeren i munnen for å forandre plystretonen mens du legger den andre hånden over munnen som en kopp for å dirigere lydens retning.
Lignende plystrespråk har blitt funnet i Hellas, Tyrkia, Kina og Mexico, men ingen av disse går for å være like avanserte som Silbo Gomero.
Er du nysgjerrig
på hvordan dette høres ut, finner du et lydeksempel på plystrespråket under. Og synes du det er vanskelig å forstå hva som blir sagt, er oversettelsen som følger:
Hei, Servando!
Hva?
Hør, gå og si til Julio at han må ta med kastanjettene.
OK.
Hei, Julio!
Hva?
Lili sier at du skal hente barna og få dem til å ta med seg kastanjettene til festen.
OK.OK.OK.