– Tredemølletest kan forutsi dødsrisiko

Amerikanske forskere mener å ha kommet opp med en enkel formel for å beregne sannsynligheten for at en pasient vil overleve det neste tiåret, på bakgrunn av hvor godt de tåler en stresstest av hjertet på en tredemølle.

Det er hjertespesialister ved Johns Hopkins University som har kommet frem til det de kaller «FIT Threadmill score», ved å analysere resultatene fra mer enn 58.000 pasienter i alle aldre, som har gjennomgått en mye brukt hjertettest (Bruce Protocol).

Pasientene som var inkludert i studien, som er publisert i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings, var mellom 18 og 96 år gamle og hadde gjennomgått testen i Detroit mellom 1991 og 2009. De brukte resultatene til å dele dem inn i grupper etter fysisk form og sjekket så hvor mange av pasientene i de ulike form-gruppene som hadde dødd i løpet av det neste tiåret.

For eksempel kom de frem til at en 45 år gammel kvinne som har en score i nederste ende av skalaen, har 38 prosent risiko for å dø i løpet av det neste tiåret. Til sammenligning beregner de at en like gammel kvinne som har en score i øverste enda av skalaen, vil ha to prosent risiko for å dø i løpet av ti år.

Les også: – Positivt at folk blir eldre

– Målene kan si mye

Funksjonstester kan gi viktig informasjon, ifølge seniorforsker Heine Strand på Folkehelseinstituttet. Foto: FHI

Seniorforsker Heine Strand ved Folkehelseinstituttet (FHI) er ikke overrasket over resultatene. Han mener det er en styrke at studien inkluderer så mange mennesker i alle aldere.

– Resultatene stemmer godt overens med tidligere forskning på fysisk funksjon og fysisk form og dødelighet. Det som er nytt er den testen de bruker for å se på sammenhengen mellom form og overlevelse, sier Strand til ABC Nyheter.

Han har selv forsket på enkle fysiske tester og dødelighet på sikt, og mener disse undersøkelsene gir nyttig informasjon.

– Funksjonsmålene kan si mye om underliggende sykdom, aldringsprosess og kroppsfunksjon. I tillegg til å beregne risiko for død, kan slike fysiske tester for eksempel si noe om risikoen for sykehjemsinnleggelse på sikt.

– Det har blitt mye mer fokus på den type tester nå, siden befolkningen blir eldre. Det er også økt fokus på eldres helse på Folkehelseinstituttet, sier forskeren.

Les også: – Livsstilsendring er uglamorøst, men har en utrolig effekt

– Ikke enten/eller

Testen de amerikanske forskerne har brukt i sine beregninger går kort fortalt ut på at man måler hvor godt hjertet og lungene fungerer, ved at pasienten går på en tredemølle, der hastighet og stigning gradvis økes. Testen avsluttes når personen er utslitt, får brystsmerter, svimmelhet eller unormal hjerterytme.

Testen brukes vanligvis for å avgjøre om en pasient trenger videre hjerteutredning. De som har normale utslag på EKG vil normalt ikke testes videre, mens de som har unormale EKG-funn eller får andre relevante symptomer under testen, blir sendt til grundigere undersøkelser.

Forskerne mener deres data viser at det er vesentlige forskjeller i fysisk form i den gruppen som kommer ut av testen med «normale» resultater.

– Stresstest-resultatene tolkes i dag som «enten/eller», men vi vet at hjertesykdom er et spektrum av tilstander. Vi mener vår «FIT Threadmill score» gjenspeiler kompleksiteten og kan gi viktig informasjon til både lege og pasient, sier forskningsdirektør ved Johns Hopkins hjertesenter og hovedforfatter av studien, dr. Michael Blaha i en pressemelding.

FIT score tar med i beregningen faktorer som alder, kjønn, pulstopp under testen og evne til å holde ut tung fysisk trening.

Les også: – Kort liggetid på sykehus ved hoftebrudd kan gi flere dødsfall

– Gir bare en indikasjon

Forskerne bak studien mener resultatene kan være nyttige både for hjertespesialister og allmennleger, samt pasienter som trenger et insentiv for å bedre livsstilen sin.

– Vi håper at det å illustrere risiko på denne måten kan bidra til at pasienter øker sin fysiske aktivitet og dermed bedrer formen sin, sier Blaha i pressemeldingen.

Seniorforsker Heine Strand ved Folkehelseinstituttet forklarer at funksjonstester per i dag brukes mer i forskning enn av leger i klinikken.

– Resultatene fra slike tester gir bare en indikasjon, ikke sikre svar. Det er ikke slik at med den og den scoren så vil du helt sikkert eller helt sikkert ikke leve fem eller ti år til, understreker han.

– Funksjonstester brukes noe i klinikken, og de kan gi legene informasjon som bidrar til å danne et bilde av pasientens form, men de er mest brukt i forskning frem til nå.

Les også: – Tre til fem kopper kaffe daglig beskytter hjertet

– Trenger flere norske undersøkelser

Når det gjelder forskning, kan resultatene fra slike undersøkelser sees i sammenheng med såkalte epidemologiske studier, der man ser på helse og sykdomsutvikling, for å se om det er faktorer som kan påvirke hverandre, forklarer Strand.

– Håpet er at man skal finne noen faktorer som man kan gjøre noe med, som kan gi bedre funksjonsevne i alderdommen.

Så langt er det gjennomført få store studier av funksjonsevne i Norge. Derfor er det viktig å komme i gang nå, mener Strand.

I forbindelse med en ny runde av helseundersøkelsen Tromsøundersøkelsen skal det gjennomføres flere slik objektive tester av funksjonsevne.

– Vi setter i gang neste uke. Alle over 40 år i Tromsø inviteres, det er 33.000 mennesker. Vi skal måle et utvalg av dem, om lag 7000 personer, og skal se på flere objektive tester, blant annet en balansetest, gangtest og gripestyrke.

Les også: – Slik utvikler muskelstyrken seg gjennom livet

– Nyttig for å planlegge helsetjenesten

Kunnskapen slike tester gir, kan brukes i planlegging av helsetjenesten, mener han.

– Vi gjør det for å kartlegge. Folk blir eldre, men er de eldre friskere og har bedre funksjonsevne? Det vet vi ikke egentlig, det er sprikende resultater, sier forskeren og fortsetter:

– Hvis man har slike studier, og gjennomfører dem med jevne mellomrom, kan man sammenligne 70-åringer i dag med 70-åringer for ti år siden og se om de har endret seg. Hvis man kommer frem til at nåtidens 70-åringer har like god funksjon som 65-åringer for ti år siden, så er det ikke sikkert det blir så mye trykk på helsetjenesten, og dette kan brukes i planlegging.

Han forteller at noen av de testene de skal gjennomføre i Tromsø nå, har vært med i tidligere runder av Tromsø-undersøkelsen, og at man dermed kan se på utviklingen.

I 2017 skal det også gjennomføres en ny runde av den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Da håper Strand at disse testene skal gjennomføres også der.