Mange har kyssesyken uten å merke det

KYSSESYKE: Vanligst er symptomer som slapphet og uopplagthet, før man etter en ukes tid får halsbetennelse, også kjent som faryngitt eller tonsillitis. (ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox)
KYSSESYKE: Vanligst er symptomer som slapphet og uopplagthet, før man etter en ukes tid får halsbetennelse, også kjent som faryngitt eller tonsillitis. (ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox)
Artikkelen fortsetter under annonsen

90 prosent av alle voksne har vært smittet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Kyssesyke:

Kyssesyke (mononukleose) er en virussykdom som i all hovedsak skyldes herpesviruset Epstein-Barr (EBV).

  • Gir livslang immunitet.
  • Kyssesyken smitter blant annet gjennom kyssing, deling av flasker og at barn deler leker.
  • Viruset utskilles gjennom spytt i lang tid etter at man er blitt frisk, kanskje opptil 1 år.
  • EBV kan også overføres ved blodoverføring.
  • Symptomene i ungdomsårene er slapphet og ofte øyelokkshevelse, deretter halsbetennelse, utslett og i noen tilfeller forstørret milt.
  • Kan få forstørrede lymfekjertler, spesielt på halsen, og forhøyde leverfunksjonsprøver er svært vanlig hos unge. Rundt halvparten av unge har ingen symptomer.

Kilder: www.fhi.no og Hans Blystad, overlege ved Folkehelseinstituttet

Mange med kyssesyke får ikke symptomer, andre går lenge med symptomene uten å vite hva som feiler dem.

Det er mest unge som får mononukleose, som er en virussykdom som i all hovedsak skyldes Epstein-Barr-virus (EBV), et virus i i familien herpesviridae.

Sykdommen kalles også kyssesyke eller kjertelfeber.

90 prosent «kyssesyke»

- Ved 20-årsalderen har 90 prosent allerede vært i kontakt med viruset som gir kyssesyke, og har utviklet antistoffer mot EBV, sier Hans Blystad, overlege ved Folkehelseinstituttet.

Han fastslår at det er snakk om en vanlig virussykdom.

- Over halvparten som blir smittet av sykdommen har lite eller ingen symptomer i det hele tatt, så det er mange som gjennomgår denne sykdommen uten å merke det, og at den går over av seg selv, sier Blystad.

Smittsom i ett år etter kyssesyke

Såvidt man vet smitter ikke sykdommen lett, men allikevel viser det seg at oppimot 95 prosent voksne har hatt infeksjonen en eller annen gang i løpet av livet. Det kan ha sammenheng med hvor lenge man kan smitte andre etter at man selv er blitt frisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man tror viruset kan smitte ved dråpeutveksling (sekret fra munn/nese) og gjennom å utveksle spytt. Kyssing har imidlertid ikke blitt bevist å være noen vanligere smittemåte enn noen annen, sier Pål Branæs, lege og gründer av spørretjenesten Onlinelege.no.

Viruset smitter ikke lett, men utskilles gjennom spytt i lang tid etter at man er frisk, kanskje opptil ett år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden viruset kan utskilles så lenge, får viruset altså «flust med sjanser» til å bre om seg, noe som veier opp for den vanskelige smitteoverføringen.

Symptomer ved kyssesyke

Fra man blir smittet til eventuelle symptomer oppstår, tar det gjerne 4-6 uker (inkubasjonstiden).

Vanligst er symptomer som slapphet og uopplagthet, før man etter en ukes tid får halsbetennelse, også kjent som faryngitt eller tonsillitis.

Da er det mange som reiser til legen.

- Den halsbetennelsen man får ved kyssesyken minner veldig om streptokokk-halsbetennelsen som kan og skal behandles med antibiotika for å hindre senkomplikasjoner (giktfeber), sier Branæs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prøvesvar på halsprøve viser om det er streptokokker mens monospot, stikk i fingeren, viser om det er kyssesykeviruset.

Kyssesyken skyldes virus og må gå over av seg selv (innleggelse er sjelden), mens streptokokkhalsbetennelse skyldes bakterier og skal behandles med antibiotika.

Milten kan sprekke

En annen fordel ved å få avdekket om det faktisk er kyssesyken, er at man kan få råd om hvor lenge man bør ta det med ro før man går på skole eller jobb igjen.

Det er også viktig å ta det med ro for å hindre milten fra å sprekke om denne er forstørret, selv om risikoen bare er en promillesjanse.

Kyssesyke i 1-4 uker

- Det vanligste rådet pasientene får er at man for sikkerhets skyld bør vente med sterk fysisk aktivitet, spesielt hvis den innebærer risiko for støt mot magen eller kraftige rystelser av kroppen, til man har blitt bra nok til å gå på skolen/jobben (ca. 1-4 uker) pluss fire uker til (dvs. 5-8 uker fra symptomstart), forklarer Branæs.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Miltruptur er likevel en svært sjelden komplikasjon, og det samme er gulsott, også kalt ikterus.

Vanligere er det med forstørrete lymfekjertler, spesielt på halsen, og leveraffeksjon med forhøyde leverfunksjonsprøver hos unge.

Trøtthetssyndrom

Dessverre er det en liten gruppe som kan få et flere måneder langt vedvarende tretthetssyndrom i kjølvannet av infeksjonen.

- Symptomene kan stå på lenge og viruset kan herje lenge, men det er ingen som har vist at det er noen direkte sammenheng mellom kyssesyken og kronisk trøtthet. Siden 90 prosent har hatt sykdommen i tjueårsalderen, så ville vi nok sett mer av det da, beroliger Blystad.

- Trøtthet er en følgesvenn til mange sykdommer og tilstander. En rekke tilstander må derfor utelukkes før ME-diagnosen kan settes. ME er derfor en utelukkelsesdiagnose, sier Branæs.

Blant disse diagnosene finnes også:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nyresykdom, leversykdom, infeksjoner, reumatisme, anemi og jernmangel, hemokromatose, cøliaki (glutenintoleranse), søvnforstyrrelser, kraftig/sykelig overvekt, diabetes, stoffskiftet, binyresykdom, blodsykdommer, immunsvikt, demens, psykose og enkelte former for depresjon, schizofreni, alvorlige spiseforstyrrelser, misbruk, bivirkninger av medisin, kreft, cushings syndrom, hjertesykdom, psykosomatiske lidelser og nevrologiske sykdommer.

Les også:

Sjekk om du har ringorm

Ti tegn på at du må til legen

Sjekk om du dusjer for ofte